Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

I ulendt terreng er det lurt med godt fottøy.

Når vi titter ut av vinduet om morgenen, er det masse blå himmel – og sol. Etter en deilig frokost med  hjemmebakt brød, er vi svært optimistiske når vi legger ut på annen etappe fra Geiterygghytta.

Optimismen stiger, der vi vandrer avgårde på den fine anleggsveien, og vi følger veien altfor langt, slik at vi må gå tilbake et stykke igjen. Så ser vi igjen steinene med T på og er på rett vei. Oppover bærer det stien oss, og den er kantet med myrull og blåklokker. Fire, små ryper spankulerer ved siden av stien, men i motsatt retning av oss.

I tillegg til rypene treffer vi kuer, hester, sauer og geiter på vår vei over til Raggsteindalshytta. Terrenget er flott for en uerfaren fjellvandrer, småkupert uten de store oppadstigninger og nedoverbakker.

Vi går i retning av Kittilsbunosi og inn i et lite dalføre. Over Skarvåni passerer vi vår første og eneste hengebru. Når vi kommer trygt fram på den andre sida, belønner vi oss selv med kaffe og sjokolade. Opp gien og videre framover. Skarvåtjørnane og Ynglesvatn legger vi bak oss. Og så Ynglesbekken og Finnebotneggi passeres. Ved Syningshovda spiser vi formiddagsmaten. Mens vi spiser, passerer det noen fjellvandrere, i begge retninger. De fleste av disse er kvinner, og sikkert lærere.

Fottøyet er fremdeles gummistøvler, og det er ikke alltid det mest ideelle for foten, da de gir liten støtte for ankelen. Stadig vekk vrikkes foten, der vi balanserer fra stein til stein. I slikt ulendt terreng som fjellet byr på, er nok fjellstøvler det eneste rette, så har man lært det til en annen gang.

Med vond fot er det ekstra deilig å se Raggsteindalshytta foran seg, der vi går ned Sledaskaret. Vel nede på kjøreveien blir vi hilst velkommen av minst 100 geiter i alle størrelser. Vi passerer lettere forbi enn bilene, som virkelig har plunder med å trenge gjennom geitehavet.

Tomannsrom med oppredde køyer og nydelig treretters middag er minner fra Raggsteindalshytta. Kjentfolk treffer vi også her, men i motsetning til oss har de bilt helt fram til hytta.

Publisert i Drammens Tidende og Buskeruds Blad.